Luluzinha-Lille Lulu Klubb

🦋🫎Lulu Klubb: Å Passe Inn Eller Skape Noe Eget?🦋🦜

I Brasil finnes det et uttrykk som mange kvinner kjenner til:Clube da Luluzinha. Det har sin opprinnelse i tegneserien Little Lulu (Lille Lulu), skapt av Marjorie Henderson Buell i 1935. Lulu og venninnene hennes opprettet en jenteklubb som svar på gutteklubben Clube do Bolinha, hvor jenter ikke var velkomne. Over tid har dette navnet blitt synonymt med fellesskap blant kvinner – et rom for latter, deling og støtte. I Brasil en populær tegnserie som fikk plass i samfunn.

I Norge har jeg sett flere forsøk på å skape noe lignende, spesielt blant brasilianere. En Lulu Klubb er ment å være et trygt sted hvor vi kan dele erfaringer, støtte hverandre og nyte godt selskap. Likevel har jeg ofte kjent på at det er vanskelig å finne min plass i slike grupper.

🦜Når fellesskapet ikke føles som hjemme🫎

Jeg har prøvd å passe inn i tre ulike Lulu Klubber, både blant brasilianere og i norske miljøer. I begynnelsen gikk jeg inn med håp og entusiasme, men jeg endte ofte opp som en observatør. Det var som om jeg var der for å bidra, men ikke for å bli verdsatt for den jeg er. Det føltes som en balanse mellom å være nyttig og å være usynlig.

Da jeg senere forsøkte å ta mer plass – snakke mer, være mer aktiv – endret det seg lite. Ingen av rollene jeg prøvde, fylte det sosiale behovet jeg hadde. Jeg innså at det kanskje ikke bare handler om meg, men om dynamikken i slike grupper.

🦜Når dynamikken blir annerledes🫎

I Brasil handler Lulu Klubber om spontanitet, empati og kollektiv varme. Men i Norge, der det sosiale ofte preges av struktur, effektivitet og tydelige grenser, kan det føles mer som en arena for sosial kontroll.

Jeg har sett en annen type dynamikk i slike grupper her – en usynlig forventning om å oppføre seg på en bestemt måte eller passe inn i en spesifikk rolle. Dette kan føre til konkurranse, hvor noen alltid må "vinne" fellesskapet. Det skaper en distanse, erstatter varme med misunnelse og gjør at det fellesskapet jeg lengter etter blir vanskelig å finne.

🫎Lulu forlot fellesskapet🦜

I flere av de brasilianske klubbene jeg har deltatt i Norge, har dynamikken ofte gjort at jeg følte meg mer som en tilskuer enn som en deltaker. Noen ganger har det vært som om Lulu må aksepteres på andres premisser – hvor man gir oppmerksomhet uten å få tilbake.                            Det er ikke slik at disse klubbene mangler varme. Men de mangler ofte balansen som gjør at alle føler seg verdsatt og inkludert.

💕Å finne en balanse mellom kulturer🫎

Hva om vi kunne skape et fellesskap der brasiliansk varme og fellesskap møter norsk pragmatikk og klare rammer? Et slikt fellesskap kunne gi oss:                                                                                Klare roller og forventninger : Inspirert av norsk struktur, unngår vi forvirring og misforståelser.      Rom for ekte tilknytning : Den brasilianske varmen kan bidra til at vi tør å være oss selv – sårbare og autentiske.                                                                                                                                Fellesskap uten press : En kombinasjon som gir oss frihet til å delta uten at det føles som en plikt.

💕Å skape noe nytt🦋🦋

Jeg har kommet til den erkjennelsen at kanskje det ikke handler om å passe inn i noe som allerede finnes, men om å skape noe nytt. Et fellesskap som ikke bare fyller tid, men som også fyller hjertet.

Jeg drømmer om en Lulu Klubb der vi kan dele historier, styrke hverandre, og finne balansen mellom brasiliansk spontanitet og norsk struktur. Et sted hvor alle føler seg sett, og hvor fellesskapet bygger broer mellom kulturer.

🫎Hva tenker du?😍

Har du kjent på det samme savnet? Har du funnet en måte å skape tilhørighet på, eller kanskje du også drømmer om noe lignende? Jeg tror det er mange av oss som leter etter det perfekte fellesskapet – et sted hvor vi kan være oss selv uten å måtte tilpasse oss andres forventninger.

Del gjerne dine tanker og erfaringer. Kanskje vi sammen kan skape den Lulu Klubb vi lengter etter. 🦋🦜"Fellesskap blomstrer der varme møter forståelse, og alle får rom til å være seg selv."🫎🦋