Ønsker deg en god uke etter ferien

🫎Hei, kjære trofaste lesere🫎

Her kommer en liten hilsen fra meg – en hilsen med et snev av nostalgi og kanskje litt følelser i sving.

Påskeferien brukte jeg til å lade opp – både fysisk og mentalt. Jeg hørte på lydbøker, sov mye, reflekterte en del... og kjente på et savn etter barndommen. Det var en rolig påske, og guttene mine hadde det kjempefint sammen med sine voksne halvsøsken. Jeg, derimot, var en del alene – og jeg må innrømme at det faktisk var ganske deilig.

Jeg var også innom en venninne og skravlet litt. Det føltes godt å prate – bare for å prate. Jeg er nok det man kan kalle en skravlebøtte, og noen ganger er det akkurat det jeg trenger. Ikke en grunn. Ikke et mål. Bare en stemme, en samtale.

I påsken tok jeg også en avgjørelse som kjentes riktig. Jeg bestemte meg for å begynne å lytte mer til følelsene mine. Det er noe jeg ikke alltid har vært så god til – spesielt når det gjelder mennesker jeg er glad i. Jeg har vært veldig avhengig av menneskene rundt meg. Veldig. Men nå, etter en lang periode hvor jeg virkelig trengte hjelp, merker jeg at noe har forandret seg.

Når jeg ringer noen bare fordi jeg ønsker kontakt, og blir møtt med spørsmålet "lurte du på noe?", så kjenner jeg en mur reise seg. Jeg vet det ikke er vondt ment, men jeg kjenner det likevel. Skal jeg trenge en grunn for å ringe noen jeg bryr meg om?

Jeg føler meg liten da. Dum, til og med. Som om jeg forstyrrer. Og jeg vet at det ikke bare gjelder meg – mange av oss kjenner det sånn. Og kanskje trenger vi å si det høyt, så vi kan bli flinkere til å møte hverandre med litt mer rom. Litt mer varme.

Akkurat nå jobber jeg mye, og jeg er utrolig takknemlig for det. Etter 1,5 år uten arbeid – hvor jeg ventet og håpet på en læreplass i elektro som aldri kom – åpnet jeg opp for andre muligheter. Og plutselig, på mitt første jobbintervju, fikk jeg tilbud om jobb. Og like etter kom det en til. Nå har jeg en 100% stilling, pluss en helgestilling. Jeg er stolt og takknemlig.

Jeg sier ikke dette for å vise at jeg har det travelt, men for å minne om at vi alle har våre fulle liv. Jeg vet at folk er slitne. Jeg vet at dagene går i ett. Det gjelder meg også. Og nettopp derfor blir jeg ekstra bevisst på hvor viktig de små øyeblikkene med ekte kontakt er. For meg, og kanskje for deg også.

Så hvis du noen gang får en telefon fra meg uten noen spesiell grunn – så vet du nå hvorfor.

For noen ganger er ikke grunnen til at vi ringer viktig.
Noen ganger er stemmen i den andre enden selve svaret.
Et menneske som vil deg vel.
Et lite pust av tilhørighet.

Så la oss bli flinkere til å ta imot hverandre.
Ikke alltid med løsninger. Ikke alltid med tid.
Men med varme. Og åpenhet.
Så kontakten får puste – og relasjonene får leve.

God uke videre, kjære deg som leser.
Og takk for at du finnes.🩷